Hvis du spiser dette antallet kalorier per dag, vil vekten din forbli uendret.
For å gå ned cirka 0,5 kg i uken, prøv å spise 500 kalorier mindre enn ditt vedlikeholdsbehov.
En kalorikalkulator er et verktøy som hjelper deg med å forstå hvor mye energi kroppen din trenger i løpet av en vanlig dag.
Når du taster inn vekt, høyde, alder og kjønn, får du et estimat over det daglige kaloribehovet ditt. Dette behovet varierer fra person til person, og det påvirkes også av aktivitetsnivået ditt.
Det mange imidlertid ikke er klar over, er at flere av de populære kalkulatorene på nett ofte overdriver kalorieforbruket. Det betyr at hvis du stoler blindt på disse tallene, kan du ende opp med å spise mer enn du faktisk forbrenner, og da uteblir vekttapet.
Ved å vite at en kalorikalkulator bør være mest mulig nøyaktig, sikrer du deg bedre kontroll over kosten og unngår unødvendig frustrasjon.
En del av grunnen til at enkelte kalkulatorer bommer på beregningene, ligger i de forenklede formlene de benytter. Noen eldre metoder er kjent for å vise høyere tall enn det som egentlig gjelder for folk flest. Dermed kan du lett få inntrykk av at du har «plass» til flere kalorier i kostholdet enn du faktisk har.
Et enkelt kilogram kroppsfett inneholder omtrent 7 000 kalorier, og dersom du ligger i et daglig kaloriunderskudd på rundt 500 kalorier, kan du forvente et vekttap på cirka 0,5 kg i uken.
Hvis du ønsker raskere resultater, bør du være obs på at faren for å miste muskelmasse øker når kalorikuttet blir større. Forskning indikerer at når du sikter etter et tap på over 1 kg i uken, øker andelen muskelmasse som forsvinner sammenlignet med fett.
Muskler er ikke bare vanskelige å bygge opp igjen, men tallene på vekta viser heller ikke hva du faktisk har mistet – om det er fett eller muskler.
Derfor anbefales det å holde vekttapet på maks 1 kg i uken for å sikre en sunn og bærekraftig nedgang, der du bevarer så mye muskelmasse som mulig
Dersom du benytter en kalorikalkulator som legger til grunn eldre data eller som ikke tar hensyn til individuelle variasjoner, kan den fort gi deg et for høyt daglig kalorimål.
Kanskje har du hørt om Harris-Benedict Equation, som ble utviklet helt tilbake i 1919. Den var lenge et standardverktøy for å beregne energiomsetning, men i en studie fra 1990 ble det påvist at Harris-Benedict Equations i snitt overestimerer kaloribehovet med rundt fem prosent, men andre studier rapporterer 10-15%.
Det høres kanskje ikke så mye ut, men over tid kan det hele forskellen, hvis du skal tabe dig.
For å belyse hvor viktig nøyaktighet er, kan du tenke deg at du følger en plan basert på et oppblåst kaloribehov. Du tror at du holder deg i underskudd, men tallene tar feil, og du står egentlig på stedet hvil eller går opp i vekt. Da er det lett å bli skuffet og miste motivasjonen, spesielt når du føler at du gjør alt «riktig». Derfor er det verdifullt å sjekke hvilke formler en gitt kalorikalkulator faktisk baserer seg på.
En kaloriberegner av høy kvalitet benytter gjerne Mifflin-St Jeor Equation, som er et mer nøyaktig alternativ sammenlignet med enkelte eldre metoder
Denne formelen bygger på et studie presentert i tidsskriftet Am J Clin Nutr i 1990, hvor 498 friske individer (både menn og kvinner) i alderen 19–78 år ble undersøkt.
Forskerne, ledet av M D Mifflin og S T St Jeor, tok høyde for faktorer som vekt, høyde og alder, og konkluderte med at de kunne forutsi såkalt REE (Resting Energy Expenditure) med bedre treffsikkerhet enn Harris-Benedict.
Formelen skiller mellom menn og kvinner, fordi menns og kvinners metabolisme ofte fungerer litt annerledes.
Hos menn vil for eksempel muskelmasse i snitt utgjøre en større andel av totalvekten, noe som krever mer energi, og derfor bør beregningen ta hensyn til kjønnsforskjeller. Mifflin-St Jeor Equation endte opp med en koeffisient der kroppsvekt, høyde og alder inngår, i tillegg til et tilleggstall for menn.
Utover dette fant forskerne at det ikke hjalp særlig å inkludere andre parametere, som kroppsfettprosent og kroppsfasong, noe som gjorde formelen både praktisk og presis.
Selve studiet viste altså at dagens energiomsetning i stor grad kan forutsies av en matematisk modell, forutsatt at vi tar hensyn til variablene som betyr mest.
De avdekket at den nye ligningen passet godt både for normalvektige og overvektige, uansett om målet var å stabilisere vekten eller gå ned. Funnene viste at metoden var ganske treffsikker, noe som i sin tur gir folk flest en mer realistisk innsikt i eget kaloribehov.
© 2024 VV. Alle rettigheter forbeholdt